Intercollegas.no er et arkiv som ikke lenger oppdateres. Du finner oppdatert informasjon om Presteforeningen på prest.no

Når: 26.3.2015
Hvor: Foredrag og artikler, IC
Med: Ingen kommentarer »

Enhetlig ledelse i lokalmenigheten

Enhetlig ledelse i lokalmenigheten

Organisering lokalt

Inter Collegas 2 2015

Av Per Kristian Aschim, rådgiver i Presteforeningens fagavdeling

Kirken har mye å vinne på å tydeliggjøre det lokale ledelsesansvaret i menigheten. Presteforeningens utredning Ledelse i folkekirken (2011) etterlyste utredning av en modell for framtidig organisering av ledelsesfunksjonene i soknet. Utredningen var særlig opptatt av at rollene til og forholdet mellom sokneprest og daglig leder burde bli nærmere avklart, og at plattformene for deres ledelsesutøvelse i soknet burde bli tydeligere definert enn i dag.

Rapporten Samstyring i ubalanse. Evaluering av den lokale kirkens ordning (IRIS 2014) satte også fokus på forholdet mellom soknenivået og fellesrådsnivået. Rapporten konkluderte med at det var ubalanse i styringen på vegne av soknet mellom menighetsråd og fellesråd, og at tyngdepunktet lå hos fellesrådet i større grad enn det som var intensjonen fra lovgivers side. Artikkelen Kirkens lokale ordning: situasjon og fremtidsutfordringer i dette nummeret av IC, gir en god sammenfatning av rapporten.

Det følgende er noen refleksjoner om enhetlig ledelse i lokalmenigheten. Tankene er tidligere presentert i debattinnlegg i Luthersk kirketidende 2013 (nr. 18, 20 og 22).

Soknet

Kirkens oppdrag med forkynnelse, sakramentsforvaltning, gudstjenestefeiring, kirkelige handlinger, trosopplæring, diakoni og sjelesorg utøves i soknet/menigheten. I denne forstand er soknet kirkelig grunnenhet. I temaheftet om Kirkeordning (Inter Collegas 4/12, s.16) uttrykker Presteforeningen det slik:

Soknet er grunnenhet i kirken med ansvar for virksomheten i eget område. Det er derfor gode grunner til at ledelsen av det daglige arbeidet i menighetene nettopp må knyttes til soknenivå og menighetsrådene. Dette betyr at de som er valgt til menighetsrådene, skal ha størst mulig innflytelse over de beslutningene som tas for virksomheten i soknet. Men det betyr også at menighetens fellesskap og virksomhet ledes av personer som har sin tilhørighet eller sin arbeidsdag i menigheten og ikke utenfor den. (…) Ledelse og samhandling på soknenivået vil være av stor betydning for kirkens evne til å utvikle engasjement, tilpasse seg endringer og møte utfordringer i tiden som kommer.

Den daglige samhandlingen i menighetene bør derfor ha en enhetlig eller koordinerende ledelse. Andre ledelsesfunksjoner og administrative funksjoner må ivaretas på de mest mulig tjenlige nivåer. Målet må være minst mulig, men tilstrekkelig administrasjon, og mest mulig ressurser til utøvende kirkelig tjeneste. Jeg ser det ikke slik at en samling av alle ledelsesfunksjoner på ett og samme nivå (fellesråds-/prostivnivå) er tjenlig. Da vil det fort være ledelsen av det daglige arbeidet i det enkelte soknet som blir skadelidende.

Fellesrådet

Forholdet mellom det enkelte sokn og fellesskapet av sokn som utgjør fellesrådet, er en utfordring i dagens kirkeordning. Det er ikke bare at det er to ulike arbeidsgivere for lokale medarbeidere i kirken, men de fellesrådsansatte har fellesrådet som arbeidsgiver og skal drive kristelig virksomhet i soknet. Hvem leder dem når de utfører sitt daglige arbeid i soknet? Hvilken innflytelse har menighetsrådet, evt. daglig leder? Og hvilken innflytelse har arbeidsgiver, Kirkelig fellesråd ved kirkevergen? Det kan på denne bakgrunn være nødvendig å drøfte noen grunnleggende viktige spørsmål før en kan ta stilling til hvilke enheter som er tjenlige – og hva de er tjenlige til.

–          Hva må til for å være menighet? Hvilke funksjoner og oppgaver hører til dette? Hvilke kirkelige oppgaver bør ivaretas og løses på andre nivåer enn i lokalmenigheten?

–          Hvilken selvstendighet bør menigheten ha? Hvordan bør menighetene knyttes sammen i én kirke?

–          Hvordan skal myndighet og ansvar fordeles i kirkeorganisasjonen? Hvor er det nødvendig med nasjonale eller bispedømmevise planer og retningslinjer? Hvilke funksjoner og hvilken myndighet bør ivaretas på andre nivåer enn i menigheten? Hvor bør det være lokal handlefrihet?

–          Må menigheten nødvendigvis være selvstendig administrativ enhet, selv om den er den grunnleggende enheten for utøvelsen av kirkens oppdrag?

–          Må alle former for ledelse ligge samme sted? Eller kan ulike former for ledelse forankres i og/eller utøves av ulike organer og på ulike nivåer i strukturen?

–          Hvordan sikrer man den nødvendige balanse og maktfordeling i strukturen?

Samtalen om begrepene ”sokn” og ”menighet” er neppe ferdig. Det handler om forholdet mellom et ekklesiologisk menighetsbegrep, menigheten som den gudstjenestefeirende forsamlingen av de døpte innenfor menighetens område, og ”sokn” som dels er en geografisk bestemmelse av den enkelte menighets ansvarsområde, altså en organisatorisk enhet, og dels en juridisk enhet.

Arbeidsledelse og ledelse

Jeg mener det bør skjelnes mellom ”daglig arbeidsledelse” på den ene side, og ”daglig ledelse” av en virksomhet i juridisk forstand på den andre. Med ”daglig arbeidsledelse” mener jeg en koordinerende funksjon av det daglige arbeidet som ”arbeidsformann”.  Det finnes ulike måter å løse spørsmålene om hvor arbeidsgiveransvaret legges og hvor det juridiske ansvaret som daglig leder skal ligge. Samme hvordan man organiserer dette, løser ikke det uten videre spørsmålet om daglig samhandling og arbeidsledelse i det konkrete teamet av ansatte som arbeider sammen. Uansett hvordan arbeidsgiveransvar og daglig ledelse organiseres, er det behov for å avklare nærmere den eller de lederrollene som handler om koordinering og ledelse av den daglige samhandlingen i soknet eller arbeidsenheten.

Større handlingsrom til menighetene

Hva er så tjenlige enheter for en slik enhetlig ledelse? Mange steder vil det enkelte soknet være en for liten enhet. Ofte vil en prest, en kateket, en diakon eller en kantor betjene flere sokn innenfor sin stilling. Samarbeidsenheter på to til fire-fem sokn vil mange steder være tjenlige ut fra medlemstall og stillingsstørrelser. Dette tilsvarer mange steder de gamle prestegjeldene, og dette vil kunne være tjenlige enheter for trosopplæring og diakoni. I mange prostier er prestetjenesten organisert i samarbeidsteam på tre-fire prester som til sammen betjener et antall sokn. Trosopplæringen er mange steder organisert i lignende enheter. Kanskje en daglig arbeidsledelse av et team på tre-fire prester, kateket/trosopplæringsmedarbeidere, diakon/diakoniarbeidere og kirkemusikere med administrativt personale kan være svaret? Denne koordinerende rollen kan ligge hos en koordinerende sokneprest. Koordineringen tenkes ikke å gå på bekostning av den enkeltes profesjonelle handlingsrom i tjenesteutøvelsen. Prest, diakon, kateket og kantor må ha faglig ansvar for sine funksjoner, men i et samhandlingsfellesskap med tilstrekkelig koordinering og ledelse.

Menighetene bør uansett gis (større) handlingsrom til å arbeide strategisk og planmessig med det menigheten har ansvar for. Overordnede organer skal primært legge til rette rammer og strukturer og bidra med økonomiske ressurser og personellressurser. Flere av anbefalingene i utredningen ”Ledelse i folkekirken” (PF 2011) går i denne retning. Ikke minst behovet for enhetlig ledelse i soknet.

Skriv inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Om oss & kontakt

Presteforeningen

Gateadresse:
Rådhusgata 1-3

Postadresse:
Postboks 437 Sentrum
0103 Oslo

  Telefon: 23081600
Prest.no

Inter Collegas er Presteforeningens medlemsblad.
InterCollegas.no finner du artikler fra bladet samt andre aktuelle oppslag.
Vår hovednettside finner du på Prest.no.

InterCollegas.no bruker såkalte cookies eller informasjonskapsler, som er tekstfiler plasseres på din datamaskin. Dette gjøres for å hjelpe nettstedet å analysere hvordan brukerne anvender seg av nettstedet. Du kan avvise bruken av cookies på din maskin ved å justere de nødvendige innstillingene på nettleseren din. Vær imidlertid oppmerksom på at om du gjør dette vil du kanskje ikke være i stand til å benytte nettstedets funksjonalitet i sin helhet.

  • follow