Intercollegas.no er et arkiv som ikke lenger oppdateres. Du finner oppdatert informasjon om Presteforeningen på prest.no

Når: 24.3.2015
Hvor: Foredrag og artikler, IC
Med: Ingen kommentarer »

Noen presters tanker om ledelse ettertenkt

Noen presters tanker om ledelse ettertenkt

Lederpraksis og lederteori

Inter Collegas 2 2015

Av Marit Bunkholt, fagsjef i Presteforeningen

Inngang

Inter Collegas har spurt noen prester hva de tenker om sokneprestens lederrolle, og hvilken løsning for ledelse i soknet de ser som ideelt på sitt sted. Det følgende er en lesning av svarene med kommentarer og ettertanker.  Ikke for å forsøke å si hva som er rett eller galt, men for å høre og lese godt etter, og så tenke etter hvordan dette ser ut i møte med egne erfaringer og refleksjoner. Hva er å si om dette krevende temaet ”lokal ledelse” i møte med beskrivelser av og tanker om lokal virkelighet? Hvordan kan vi oppsummere og reflektere over fem presters (forholdsvis) raske enquete-svar? Jeg møter deres svar med mye og variert egen lederpraksis, og en liten bit lederteori – det jeg finner i tjenesteordning for menighetsprester. La oss ta en titt der først.

Lederteori: Tjenesteordning for menighetsprester (TOM) §10

TOM § 10 2.ledd: Soknepresten leder prestetjenesten i det eller de sokn denne har som sitt særskilte arbeidsområde og sørger for den nødvendige samordning med menighetsrådets virksomhet. I forvaltningen av Ord og sakrament utøver alle menighetsprester et pastoralt lederansvar og bidrar til strategisk og åndelig ledelse i og av menigheten.

Først klargjøres sokneprestens to formelle lederroller i soknet: Lede prestetjenesten og samordne med menighetsrådet og dets virksomhet. Deretter følger en noe mer uklar og til dels omdiskutert beskrivelse av alle presters lederrolle. I fortsettelsen skal vi se at alt dette er tema våre intervjuede er opptatt av. Men først en liten sjølmelding om ledelse.

Lederpraksis: Erfaringer med ledelse

Ledelse kan diskuteres. Hva er det, hvordan gjøres det, på hvilket grunnlag skjer det i forskjellige sammenhenger? Funksjonen er for mange på det overfladiske nivået knyttet til forestillinger om å få bestemme, ha makt, ta avgjørelser og kanskje også å sitte i en prestisjefylt posisjon. I kirkelige sammenhenger er det i tillegg ofte en forestilling om at ledelse «hos oss» er noe annet enn hvordan ledelse forstås allment, det er noe annet å lede menighet enn å lede en sekulær virksomhet.

Det kan være nyttig å klargjøre de erfaringene jeg selv har med meg før jeg går i dialog med våre intervjuobjekter. Jeg har med meg litt forskjelligartede ledererfaringer. Frivillige lederoppgaver i organisasjoner – altså som leder av andre frivillige. Styreledelse i frivillige organisasjoner som inkluderer ansvar for ansatte. Ledelse med fag- og personalansvar for en tverrfaglig gruppe av kirkelige ansatte i helsevesenet, og sist nå ledelse av kollegiet på Det praktisk-teologiske seminar. På tvers av forskjellene mellom disse sammenhengene opplever jeg innholdet i begrepet ledelse som ganske lignende, og som preget av særlig tre utfordringer: Ta mer ansvar enn andre, holde sammen, legge til rette. I veldig stor grad har det handlet om å bidra til at vi holder fast på det vi tror på og vil, og å sørge for at andre får gjort det de skal og vil. Dette står for meg som den sentrale oppgaven for en daglig leder, det være seg i organisasjon, institusjon eller sokn.

Ledelsen jeg har erfart har ofte vært to ting på en gang: Økonomisk-administrativt ansvar og personalansvar for det første, og fastholding av verdier, ideologi og målsettinger for det andre. Jeg kan gjerne kalle ledelse i disse sammenhengene strategisk og åndelig – og jeg har helt sikkert uttrykt min pastorale profil gjennom lederansvaret. Jeg vil likevel påstå at disse ledererfaringene som altså stort sett stammer fra kirkelige eller nær-kirkelige sammenhenger, er nyttige og overførbare til ledelse utenfor kirken, særlig inn i sammenhenger som ikke lever av å tjene penger, men som tilbyr tjenester av forskjellige slag til befolkningen – helse, undervisning, omsorg, kunst, fritidssysler. Begrepet åndelig ledelse eller religiøst lederskap er etter min mening ikke vesentlig forskjellig fra det som i en sekulær sammenheng kalles ideologisk ledelse. I noen sammenhenger – som partileder i politiske sammenhenger f.eks., vil ansvaret for ideologien være knyttet sammen med myndighet til å ta beslutninger. Pastoral ledelse med åndelig og strategisk ansvar er slik jeg ser det i stor grad en ledelse uten makt og beslutningsmyndighet, men med stor påvirkningsmulighet.

Daglig og åndelig ledelse i samme person?

På bakgrunn av egenrefleksjonen over skapes spørsmålet: Kan eller bør daglig ledelse og åndelig ledelse i et sokn samles i en og samme person? Kan eller bør soknepresten som åndelig, strategisk, pastoral leder være daglig leder lokalt? Er det praktisk? Er det sunt? Er det fornuftig? Dette er et godt, gammelt spørsmål, og mye er tenkt om det. I det følgende tenkes det en gang til, og i dialog med fire presters synspunkter basert i egen virkelighet og erfaring. La oss gå dit, til svarene fra prestene – her kommer en kort oppsummering av intervjuene.

Hvordan ser du på din egen lederrolle som sokneprest?

To av de intervjuede holder fram soknepresten som leder av prestetjenesten lokalt.  En av dem føyer til stikkordene arbeidsgiversrepresentant (for spesialprester), del av lederteam og frontfigur når det trengs. Den andre påpeker hvor viktig presten kan være for å få et velfungerende menighetsråd. En tredje intervjuet er opptatt av det problematiske ved at presten leder kjernevirksomheten (gudstjenester osv), men likevel ikke leder arbeidet i kirken. Denne bidragsyteren er dessuten opptatt av at kirken som åndelig virksomhet trenger en åndelig leder. En fjerde informant er formelt ansatt som stabskoordinator, og er i kraft av dette den naturlige leder av staben og menigheten. Sist bruker en av de intervjuede begrepet ”relasjonsformidling” om sin lederoppgave, og setter med det ord på prestens lederrolle med utgangspunkt i prestens daglige virke og arbeidsoppgaver.

Hva slags løsning for ledelse i soknet ser du som ideell i den virkeligheten du jobber?

På dette spørsmålet gir de intervjuede to forskjellige svar. Svarene følger geografiske skiller. De to som arbeider i storbyene Bergen og Oslo er enige om at en delt lederløsning fungerer greit, mens svaret fra intervjuede som arbeider utenfor storbyene er at soknepresten bør lede menighetens arbeid.

Ingen av de to storbyprestene ser ut til å finne delt ledelse helt optimalt til tross for sin tilslutning, de har begge sine forbehold. Den ene påpeker at det forutsetter at daglig leder er tilstrekkelig til stede. Den andre ser at det kan være krevende for daglig leder å stå ”mellom” fellesråd og menighetsråd. Også for de som mener annerledes er det forbehold. En av de som ønsker soknepresten som lokal leder, legger til at det i så fall må delegeres en del arbeidsoppgaver for det første, og at lederutdanning må til for det andre. En annen påpeker behovet for administrativ støtte i form av en sekretær.

”Empirien” oppsummert

De fem intervjuede svarer til sammen på sentrale spørsmål som gjerne kommer opp når sokneprestens rolle i ledelsen av den lokale menigheten skal diskuteres. Hvordan leder presten i og gjennom arbeidsoppgavene? Hvordan utformes prestens formelle lederposisjoner i råd og overfor andre prester på best mulig måte? Bør «åndelige virksomheter» ledes av «åndelige ledere»? Er lokalt lederteam eller én daglig leder den beste løsning lokalt – og bør presten være daglig leder?

Hvordan leder presten i og gjennom arbeidsoppgavene?

Tjenesteordningens tekst om alle presters lederansvar tar utgangspunkt i ansvaret for forvaltingen av ord og sakrament. Gjennom dette ansvaret tillegges den enkelte prest å ha et pastoralt lederansvar og å bidra til ”strategisk og åndelig ledelse i og av menigheten”. Forståelsen av hva dette dreier seg om forutsetter forestillingen om konkrete arenaer for ordets og sakramentenes forvaltning. Vi snakker i hvert fall om gudstjenester, kirkelige handlinger, undervisning og sjelesorg, altså om prestenes daglige arbeidsoppgaver.

En av de intervjuede snakker om «relasjonsformidling». Hun beskriver arenaer hun står i gjennom sine arbeidsoppgaver, og ser det som sin sentrale oppgave å skape gode relasjoner. Det er vanskelig å se dette for seg som noe annet enn ledelse; tilrettelegging, holde sammen, ta ansvar. Gjennom utførelsen av sitt arbeid i konkrete situasjoner leder den enkelte prest. Strategisk og åndelig. Peker ut retning, tar valg, tolker situasjoner og tekster. Kommuniserer, påvirker.

Det er fristende å spørre: Er det også arenaer for strategisk og åndelig ledelse utover dette? Skjer åndelig og strategisk ledelse også på annet vis og på andre steder? Helt konkret: Gir dette lederansvaret den enkelte prest en rolle overfor kolleger i andre arbeidsgiverlinjer? En av de intervjuede mener at ” det bør være helt naturlig at det er soknepresten som har den lokale lederfunksjonen også ovenfor de fellesråds ansatte”. Dette har sammenheng med vedkommendes rolle som stabskoordinator, men settes også i sammenheng med at staben er liten. Det har altså både et formelt og praktisk grunnlag. For mange vil det i tillegg være naturlig med bakgrunn i tradisjonen og forståelsen av presten som umistelig for kirken.

Som menighetens teolog har presten en rolle overfor både ansatte og frivillige. Men det er et åpent spørsmål om en slik rolle nødvendigvis må spilles med utgangspunkt i en lederrolle. Stikkord som tverrfaglig samarbeid, veiledning og dialog er også relevante å trekke fram. På gode dager er dette det beste, mens svakheten med ansvar uten lederrolle kommer til syne når det oppstår konflikter. Det vil alltid være et spørsmål om organisering av samarbeid og ledelse skal ta utgangspunkt i at det oppstår vanskelige situasjoner, eller om man kan bruke de gode dagene som mal. Jeg heller til det siste, og så ta fatt i konfliktene på ryddig vis når de oppstår. Men som vi ser – her er det forskjellige synspunkter og vi kan trenge videre samtale om dette.

Hvordan utformes prestens formelle lederposisjoner i råd og overfor andre prester på best mulig måte?

Å lede prestetjenesten i et sokn handler nok for de fleste om å legge til rette for god arbeidsfordeling mellom prestene. Det høres ganske greit ut, men under dette ligger likevel en mulighet for konflikt og diskusjon mellom prester som hver enkelt er selvstendige ansvarlig for egen tjenesteførsel. En av de intervjuede er kort inne på dette, dog med positivt utgangspunkt slik jeg leser det – soknepresten er ingen problematisk eller autoritær leder, men en ansvarlig. Den intervjuede differensierer mellom å være sjef og å være overordnet. Nyansen mellom de to «titlene» kan forstås som forskjellen på å være kommandant og tilrettelegger. Jeg mener ledelse som tilretteleggelse er en nødvendig profil når en leder selvstendige fagpersoner og profesjoner. Lederen sikrer rommet for godt arbeid, den ansatte utfører godt arbeid på eget ansvar.

Samordningen med menighetsrådet innebærer at soknepresten samvirker med daglig leder og menighetsrådsleder i og mellom menighetsrådsmøter slik at rådet tilføres relevant teologisk kompetanse og menighetens arbeid utover den lovpålagte virksomheten skjer uten konflikter mellom ansatte.  Samtidig er det muligens akkurat her presten kan bidra best til felles arbeid, strategier og god kommunikasjon. En av de intervjuede framhever sokneprestens betydning for menighetsrådet. En stabilt tilstedeværende og aktiv sokneprest i rådet gjør rådets arbeid bedre leser jeg ut av hennes påstand.

Samtidig trenger soknepresten rådet for å sikre sitt eget arbeid med ord og sakrament. Rådet er stedet for å kommunisere for å få til felles framdrift og fellesskap i prosjektene. Den prest som gjerne vil bruke kirken til en gudstjeneste utenom forordningen må basere seg på samhandling med rådet for derfra å få med seg de nødvendige andre i gjennomføringen, både frivillige og ansatte. Hvis det ikke da er slik at soknepresten har tatt på seg ansvaret for daglig ledelse og dermed kan kalle andre ut i kraft av sin stilling.

Bør «åndelige virksomheter» ledes av «åndelige ledere»?

En av de vi har intervjuet hevder at åndelig virksomhet krever en åndelig leder. Derfor bør det være slik at soknepresten leder menighetens arbeid. Jeg er absolutt enig med den intervjuede i at soknet trenger en åndelig leder som daglig leder av arbeidet. Spørsmålet er om denne åndelige lederen dermed må være soknepresten. At det kan være soknepresten er allerede vist i praksis, og at det kan fungere fint er også klart. Jeg tror jeg likevel vil mene at også andre enn presten kan være «åndelig daglig leder». Det jeg synes vår intervjuede poengterer godt er hvor viktig det er at den daglige lederen forstår virksomheten soknet driver, også «åndelig» – eller kanskje heller faglig som er ordet jeg gjerne bruker. Vår stolte lekmannstradisjon med åndelige ledere uten teologisk utdanning og ordinasjon utfordrer soknepresten og prestenes åndelige lederskap som det eneste. Det fins mennesker med en kombinasjon av åndelige og administrative «ledergener». Men en daglig leder som derimot kun oppfatter seg å ha administrativt ansvar er på den annen side såpass lite av det gode at det bør unngås. Dette er et helt allment poeng: Den som leder en virksomhet må forstå den og identifisere seg med den.

Er lokalt lederteam eller én daglig leder den beste løsning lokalt– og bør presten være daglig leder?

Martin Enstad har i Luthersk kirketidende (1/2015) nylig budt på en framstilling av hvordan kirkens «trehodede ledertroll» er et godt uttrykk kirkens selvforståelse og lederbehov. Kirken ledes og bør ledes av et team av administrativt, demokratisk valgt og åndelig lederskap. Han gjenfinner dette som konkrete personer og roller på nasjonalt og regionalt nivå i kirken. Når det kommer til lokalt nivå skrumper imidlertid trollets hodevekster fra tre til to – sokneprest og menighetsrådsleder. De administrative lederfunksjonene knyttes til den åndelige ledelsen. Min tolkning av at dette skjer i hans tekst er at det mange steder er det eneste realistiske, men kanskje også at det for mange sokneprester oppfattes både som riktig og mest praktisk. Kanskje uttrykker dette tohodete trollet et svar på problemet at presten leder kjernevirksomheten, men leder ikke arbeidet i menigheten som sådan, slik en av våre intervjuede påpeker.

En annen av de intervjuede sier at en daglig leder må være til stede i det daglige. Hun tenkte på en situasjon hvor daglig leder og sokneprest deler lederskap, men hennes utsagn kan også brukes til å peke på soknepresten som en god kandidat til stillingen som daglig leder. Presten er mer til stede i soknet enn de fleste, og på mange forskjellige vis.

Men skal presten være daglig leder må hun ta ansvaret på ordentlig. Jf. den intervjuede som mener at soknepresten må ha lederutdanning for å være leder. Da er hun ikke lenger bare prest men også personalansvarlig, økonomisk ansvarlig og administrativt ansvarlig. Det krever utdanning og/eller erfaring og/eller personlig egnethet/interesse, og det krever en viss prosent av stillingen. Soknepresten som blir daglig leder bør antagelig bli litt lik prosten, avse noe av sin prestetjeneste til lederbiten av jobben.

Et helt annet spørsmål til dette er hva slags og hvor mye ledelse som egentlig trengs lokalt. Mange ansatte bedriver god selvledelse ut fra forståelsen av at de er bærere av en selvstendig profesjonalitet. Arbeidsoppgavene definerer dagen mer enn hva en leder måtte mene om virksomheten.

Vi ser at våre intervjuedes svar på dette spørsmålet deler seg langs geografiske skillelinjer. Byfolket går for lederteam, de fra mer landlige områder satser på soknepresten. Det er fristende å la dette danne utgangspunkt for en salomonisk men også litt uryddig konklusjon på spørsmålet. Det er forskjellige sokn der ute med forskjellig antall ansatte og forskjellig tilgang på kompetanse. Det kan være gode grunner for å la det føre til forskjellige lederstrukturer og samarbeidsformer. Det som er sikkert at det er godt for et sokn og de som er ansatt der og de som er demokratisk valgt der å ha en daglig leder som holder sammen, tar ansvar og tilrettelegger – alene eller sammen med en eller to medledere.

Skriv inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Om oss & kontakt

Presteforeningen

Gateadresse:
Rådhusgata 1-3

Postadresse:
Postboks 437 Sentrum
0103 Oslo

  Telefon: 23081600
Prest.no

Inter Collegas er Presteforeningens medlemsblad.
InterCollegas.no finner du artikler fra bladet samt andre aktuelle oppslag.
Vår hovednettside finner du på Prest.no.

InterCollegas.no bruker såkalte cookies eller informasjonskapsler, som er tekstfiler plasseres på din datamaskin. Dette gjøres for å hjelpe nettstedet å analysere hvordan brukerne anvender seg av nettstedet. Du kan avvise bruken av cookies på din maskin ved å justere de nødvendige innstillingene på nettleseren din. Vær imidlertid oppmerksom på at om du gjør dette vil du kanskje ikke være i stand til å benytte nettstedets funksjonalitet i sin helhet.

  • follow